Multippel sklerose (MS) er en kronisk sykdom i det sentrale nervesystem (hjerne og ryggmarg) som affiserer unge voksne.
Omlag 5000 nordmenn lever med sykdommen. Den gjennomsnittlige alder ved diagnose er ca. 30 år, men typisk starter sykdommen en gang mellom 15 og 30-års alder.
Av og til debuterer sykdommen hos barn (< 15 år) og eldre voksne (> 40 år). Kvinner rammes to ganger så ofte som menn. Sykdommen er vanligst blant mennesker av nord-europeisk herkomst, og sykdommen viser et påfallende fordelingsmønster geografisk sett. Den høyeste forekomsten ser vi i de tempererte soner på kloden.
MS viser ulike forløpsformer. Initialt ses ofte et svingende forløp med akutte eller subakutte forverrings-episoder. Uten noen form for behandling varer en typisk forverringsepisode [tysk Þ schub; engelsk Þ relapse; latin Þ exacerbasjon] 2 til 3 måneder før symptomene gradvis går tilbake.
Hos mange pasienter vil det svingende sykdomsforløpet fortsette livet ut , mens det hos noen går over i et gradvis progredierende forløp etter å ha vært svingende i startfasen. Forløpet kalles et sekundært-progressivt forløp. Enkelte pasienter opplever gradvis progresjon i symptomene allerede fra sykdomsdebut. Nevneverdige svingninger registreres ikke, og forløpet kalles primært-progressivt.
Generelt sett er MS ingen livstruende sykdom. Den forventede levetid for en MS-pasient er kun lett forkortet sammenliknet med forventet levetid i befolkningen i sin alminnelighet. Når tidlig død opptrer skyldes det ofte komplikasjoner som f.eks. lungebetennelse eller andre infeksjonssykdommer.

Av Overlege Rune Midgard ved Det nasjonale kompetansesenter for multipel sklerose.
Haukeland Sykehus, Bergen.